Fra små Bevegende Stilleben, til konstruksjoner i Extra Large. PaulaK
Fra små Bevegende Stilleben
HVEM : Arkitekt Paula Kjerstadius, med mannen Ola og barna Ulla og Martin.
HVOR: Bygårdsleilighet Adamstuen, Oslo.
Leiligheten de så på visning var i grunn nyoppusset, men bar preg av en ‘siste av det siste’ mentalitet (hadde nettopp huset et bokollektiv bestående av unge kjekke menn og deres tilhørende vaner). Med senkede tak, hele 90 innfeldte downlights, høyglanset kjøkken og lyse vegger, var det ikke helt det de selv ville kalt hjemme.
Ikke så kein.
Ola kjente ikke helt dragningen, mens arkitekten og estetikeren Paula var overbevist om at dette kunne og skulle bli et godt hjem, helt og holdent deres. Hun fikk med seg den noe uvillige mannen på at det kunne bli annerledes nok der, bare prisen var rett:)
OK.
Og så. En dipp i markedet, og brått hadde de kjøpt seg en strøken ungkarsleilighet som ingen av dem egentlig likte..
Ungkarsredet.
Den forrige eieren hadde gjort alt det riktige i boka for sin egen del , da han pusset opp det perfekte ungkarsredet for gjengen. Men samtidig hadde han og hans menn robbet leiligheten for opprinnelige kvaliteter og dens iboende personlighet fra 1930 tallet. Boligen hadde fått et glatt ytre og blitt tvunget til å gjemme bort og skjule detaljer som sine avrundede overganger mellom tak og vegg. Det historiske suset som Paula alltid lyttet etter kunne såvidt høres men ikke ses.. Enda..
-Gamle dører var blitt byttet ut mot nyproduserte formpressede lettvektere og kjøkkenet var blitt til en “gjennomfartsåre” midt i leiligheten.
Peisen hadde blitt fjernet og det var kun ett baderom i den store leiligheten. All oppbevaring i form av skap var fjernet. Det var nye gulvlister og gerikter rundt dører og vinduer i en stil som verken var tidsriktige eller pene, og lyskasser med downlights i, var montert rundt samtlige vegger. Rødbrunt skipsgulv i eik beslagla gulvflaten.
Paula smiler.
-De eneste kvalitetene med leiligheten var i grunn størrelsen, beliggenheten og prisen vi så for oss - hvilket gjorde det mulig å utføre de endringene vi ønsket. Jeg hadde Per Backe fra Klever og Backe med på visning. Han ser alltid bakenfor bakenfor. I tillegg sparret jeg tidlig med interiør arkitekt Jennifer Valone Thorsen (Odd Thorsen A/S)-hun er bare så bra, og kommer med innspill til alle i bekjentskapskretsen. Hun klarte å trylle frem et vaskerom og et gjestetoalett uten at vi syns vi mistet noe plass.
Arvelig belastet
Paula studerte på Kunsthøyskolen i Oslo, har bakgrunn i grafisk design, er arvelig belastet fra sin mor og mormor. Sistnevnte var også grafisk formgiver og alle sammen estetikere med en forkjærlighet for å skape narrativ via stilleben og små samlinger av objekter. Paula har selv tatt med ‘bare litt’ sand fra alle strendene hun har vært på i løpet av 30 år med ferier, og lagret dem i små glassflasker. Endatil har hun asken til sin morfar stående i stuen som en del av interiøret.
Kanskje uvanlig, eller overraskende, i det en ser for seg at alle arkitekter driver en korrekt minimalisme rundt om i sine hjem, men Paula kan muligens karakteriseres mer som en streng og ryddig maksimalist? Eller som hun selv sier, -Hjemme hos oss er det ganske så uformelt.
Cromarty kjøkken
Leiligheten slik den møter en idag, fremstår fremdeles som lys, men ved ankomst må en forsere en mørk liten tunnel fargelagt i 7502y- eller Railings (Farrow&Ball) en hommage til en venninnes dunkle stue og atelier. Nevnte entré åpner både mot stue og kjøkken, begge med stort lysinfall og uten gjenboere.. Kjøkkenet er holdt i en vakker, lys grønnlig farge fra Farrow & Ball. Sa jeg navnet Cromarty ? Og foreløpig siste fargelagte rom er Tv stue/gjesterom som hun har kledd i en ferskenfarget heldekkende drakt.
-Jeg skulle nok gjerne brukt litt mer tid på fargevalg i leiligheten da vi først malte den opp, men jeg rakk ikke med alt det andre som måtte tas stilling til, i tillegg til jobb og hverdag med to små barn og flytting kjøp/salg av forrige leilighet på Bjølsen. Så jeg safet med farger jeg har brukt før og traff blink med den nye grønnfargen på kjøkkenet. I ettertid har jeg malt den ene stuen i en varm ferskenfarge, jeg er svært fornøyd med den og kanskje jeg maler resten av stuen ved en senere anledning i en litt lysere variant? Tror det..
Fine buer
Det første Paula og Ola gjorde da de tok over, var å rive downlightskassene som strakk seg langs kanten i samtlige rom. Over dem igjen, fant de den fine buen i tidsriktige overgangen mellom vegg og tak som nå er eksponert.
Videre flyttet de kjøkkenet til det eksisterende soverommet som lå ut mot gaten, og gjenåpnet og utvidet en døråpning mellom kjøkken og stue. Deretter kvittet de seg med alle nye dører i bytte med gamle tredører som måtte skrapes fri for flere lag med maling og snekres nye karmer til. De gamle dørene hentet de fra gamletrehus.com på Vøyenvolden gård, Sagene. Deretter rev de det forholdsvis nye badet, skilte det og fikk satt opp et ekstra toalett samt badekar på badet. Vegger ble flyttet og skapløsninger fra gulv til tak ble integrert i kjøkken, langs hele veggen i gjesterommet, samt i gangen i soverom/ baderom-sonen. Nytt vaskerom med egen inngang fra baktrappen ble skilt ut fra master soverom. Alle gulv ble slipt og oljet opp på nytt i en mørkere farge. De fikk også murt ny peis. Alt dette under overoppsyn av prosjektleder Per Backe. Glassdøren fikk de laget av Petter Smed i Texas design.
Et av Paulas triks delt
Paula deler gjerne et godt triks hun har oppi ermet. -Har du mulighet så lag kjøkkenbenken ekstra dyp. Vår benk er ca 80 cm dyp, det gir utrolig mye mer arbeidsplass på benken når man lager mat - eller har fest..:) Hjelper også veldig om du ikke har mulighet til å ha en lang benkeflate.
For Paula og Ola handler det ikke bare om å ha et hyggelig hjem for familien, men også det å kunne invitere venner og bekjente inn og å være sosiale i gode omgivelser.
-Vi liker det store kjøkkenet med plass til langbord og mange mennesker sittende eller stående rundt. Når vi har vår årlige fest, er det masse folk i stuen og på kjøkkenet og det tyter ut på verandaen hvor vi sabler musserende vin heller enn å røyke. Mens vi tripper rundt og rydder litt underveis:)
Mykere morgen
Av de mindre valgene som ble tatt litt etter litt er Paula super glad for at de nå har heldekkende sisal teppe i soverommene. Morgen og kveld har blitt til mykere opplevelser idet en beveger seg barfot til og fra badet. Hun gleder seg også over de store gamle vinduene som filtrerer lyset på en helt annen måte en nyere glassflater.
Også det at de ble boende i byen da!
-Altså, juletresalget på torget foran inngangsdøren vår, oppstår som en liten skog i Desember hvert år.
Barna elsker bakgården, at de har venner som bor både over og under, de fryder seg foreløpig over å kunne sparke sparkesykkel en runde rundt kvartalet.
Når vi er hjemme, liker barna å oppholde seg i stuen der vi er, og de er glade i å bade i badekaret som vi prioriterte fremfor frittstående dusj når kvelden kommer eller de har vært ute i kulden og akt på Idioten, vår lokale akebakke..
Og... beliggenheten. -Ola liker å ha byen rett utenfor døren, og jeg digger kombinasjonen av å ha et rolig og privat hjemme samtidig som vi kan gå på en café eller bar rett utenfor døren og treffe folk eller observere de andre.. Bare det å ta trikken med barna er jo i seg selv en reise haha.. Vi har pizza og sushi take in or out, vi har bakern med ferskt brød hver morgen på hjørnet, og endatil raw-food i umiddelbar nærhet du.-- flere lekeplasser å gå til og alle vennene lokalt. Vi bor i et lite smørøye spør du meg.
Slik sett, kan en nok påstå at Paula Kjerstadius bor, lever og arbeider med samme filosofi
-Jeg er arkitekt. Jeg er opptatt av det estetiske og gode løsninger for kunden. Og for bygget.
Også litt historiefortelling da.
Words: Elisabeth Aarhus PHOTOS: The Chromarty
